HVA ER SPIRITISME

Ordet spiritismen og Kardecs fremgangsmåte

"For å benevne nye ting trenger man nye ord.
Språkets tydelighet fordrer dette for å unngå den forvirring, som vil oppstå ved at man med et og samme ord skulle uttrykke forskjellige begreper.
Ordene Spirituell, Spiritualist, Spiritualisme har en vel definert betydning. Å gi dem en ny, for å tilpasse dem til den Spiritistiske Lærdommen, ville bare øke antallet av de allerede tallrike grunner til misforståelser.
Spiritualismen er ganske sikkert materialismens motsetning. Enhver som tillegger sitt vesen noe mer enn materie, er Spiritualist, men det betyr ikke at man tror på åndenes tilværelse eller på deres forbindelse med den synlige verden.
Som betegnelse for den ovennevnte troslære vil vi, istedenfor ordene spirituell og spiritualisme, anvende ordene spiritist og spiritismen. I sin ordlyd minner de om sitt utspring og derved har den fordel av å være helt tydelige. Vi overlater ordet Spiritualisme til sin egen bestemte betydning.
Vi vil på denne måten si, at prinsippene for den spiritistiske lære eller Spiritismen er forbindelsene mellom den materielle verden og åndene eller den usynlige verdens vesener.
Spiritismens tilhengere blir benevnt spiritister.
Spesielt inneholder Åndenes Bok den spiritistiske lære, men i sin alminnelighet slutter den seg til den spiritualistiske lærdommen som den representerer en side av. Av denne grunn bærer den som sin hovedtittel "Spiritualistisk Filosofi"...."

På denne måtten starter Allan Kardec introduksjonen i Åndenes Bok(1857). Denne boken ble etterfulgt av flere som til sammen danner den spiritistiske lære eller spiritismen.

Allan Kardec satte i gang en forskning, for å fine forklaringer på reele fysiske fenomener (dansende bord, lyder,osv.) Da det ble en form for kommunikasjon og man fikk rasjonelle svar tilbake, innså Kardec at :

• Kommunikasjonen mellom menneskene og åndene var mulig.
• Og da gjaldt det om å få kunnskaper om den nye verden og dens tilstand og vaner, hvis vi kan si det sånt. For å kjenne et lands tilstand, må vi spørre innbyggere fra forskjellige sosiale bakgrunn der hver og en kan lære oss noe individuelt, men ingen av dem kan lære oss alt. Det er opp til observatøren ved hjelp av svarene å forestille seg helheten.

Meddelelser fra Åndene, var kilder som Kardec brukte til å samle informasjon om den Åndelige verden. Svarene fra de forskjellige Ånder, ble koordinert, klassifisert og konfrontert.

Han sier slik om sin fremgangsmåte:

"En av de første resultatene fra mine observasjoner var at Åndene, ikke var mer enn sjelene til menneskene, de hadde ikke den ubestridte visdom eller noe ubestridte vitenskap;
Visdommen stod i forhold til Åndenes utviklings grad og ikke hadde annet verdi enn en personlig mening.
Denne sannheten, vedtatt fra begynnelsen, hjalp meg for å ikke tro at de var ufeilbarlige og dette vernet meg fra å dra forhastede slutninger basert på meninger fra en eller noen få Ånder....."

Kardec stilte 1019 spørsmål, besvarelsene kom fra flere spiritualistiske grupper i Frankrike og andre land. Resultatet av dette arbeidet ble Åndens Bok. Kardecs fortolkning av dette materialet danner grunnlaget til en filosofi, en fortolkning av livet hvor spørsmål som -"hvor kommer jeg fra?", -"hvor skal jeg etter døden?", -"hva gjør jeg her i verden?"blir besvart.

Svarene viser oss nødvendigheten av å finne inni oss selv forbindelsen med Gud, av de svarene fremkommer også at for å klare å tilnærme oss denne relasjonen, har vi i Jesus lære en god veileder.