Av Ånden
Psykografert av
"...Det aller merkeligste for de skandinaviske leserne er likevel på hvilken måte denne boken er blitt til: Det er Joanna de Angelis (død 20. februar 1822), som har skrevet boken gjennom Divaldos hånd. Den er et fullstendig eksempel på psykografi. Uten å ville skrive et vitenskapelig spiritistisk arbeid lar hun i virkeligheten det spiritistiske budskapet skimre gjennom hver side.(Solveig Nordstrøm)"
I Skapelsens herlighet kan mennesket se, høre, føle, tenke og ikke sjelden ane tilstedeværelsen av Guds nærvær.
Mennesket søker Gud i smerten, ber Gud om hjelp når kreftene svikter, bønnfaller om løsning på de problemer det selv har skapt. Om det ikke blir bønnhørt på den ønskede måten, kommer det i opprør. I sin psykologiske umodenhet tenker mennesket seg Gud som en skikkelse med beskyttende tendenser og menneskelige lidenskaper, i stand til å gi noen privilegier på andres bekostning og på samme tid lunefull, noe som uttrykker seg i form av likegyldighet overfor skapninger, og som gjengjelder ondt med ondt når Han er misfornøyd. Det menneskelignende begrepet vedvarer, og avslører idéen om at Gud ligner mennesket.
Programmene som betrakter dette emnet tilsidesetter vanligvis tanker og analyser som handler om det Guddommelige. De som aksepterer begrepet om det Guddommelige, gjør det automatisk; de som fornekter det, bryr seg ikke om å undersøke dette. De sier at de er blitt lurt så lenge de kan huske, og er derfor skuffet. Andre igjen vil ikke tenke på det, ettersom de ikke mener seg i stand til å oppnå forståelse om dette emnet. Disse forskjellige mentale tilstander viser bekvemmelighet og likegyldighet.
For dem som oppfører seg slik, er Gud en man bruker ved leilighet, når det passer... En del individer som anser seg selv som intellektuelle, sier at de har kommet forbi dette temaet og ikke har behov for Gud: de er selvforsynte. Andre viser en barnslig og primitiv hengivelse og klarer seg ikke uten å påkalle Guds navn, i en irrasjonell avhengighet.
*
Men Gud er i alt og gjør at Universet består. Fra de suverene lover som styrer Kosmos til dem som samler og holder rede på de minste partiklene. To hundre milliarder stjerner i Melkeveien roterer i forhold til ca. hundre millioner galakser, som beveger seg i en uendelighet av tid og rom, fastholdt av likevekten som gjelder overalt. Parallelle Universer, kvasarer og svarte hull utfordrer den menneskelige hjernen, som først nylig har oppdaget dem. De er gåtefulle bærere av informasjon som overrasker de mest fantastiske forestillinger om deres skapelse og om livet i Universet.
Omgitt av Skapelsens grenseløse storhet aksepter mennesket den fullbyrdet hendelsen uten noen form for analyse. Men om man har ro i sinnet og ser på alt det som er rundt oss, vil ikke betraktningsevnen bli dysset i søvn, og da begynner man å ane Guds nærvær:
I den ekstraordinære mekanismen som ligger i dyrenes instinkt og i deres særegne evne til reproduksjon og overlevelse; I vekstenes assimilasjon av klorofyll og i de mekanismer som får en svak rot til å dele en stein, eller tillater den å forvandle jord og vann til parfyme, sukker og tre; I det økologiske systemet for å bevare livet og i artenes mangfold som former en harmonisk og edel helhet; I de enorme krefter som regelmessig slipper løs og forandrer planetens struktur på land og i luften , fører med seg katastrofer som vulkanutbrudd, jordskjelv, flodbølger og orkaner; I den forutseende tanken som utstyrte Jorden med et lag av oksygen og ozon slik at livet kunne oppstå og fortsette; I millioner av motiver som befinner seg foran øynene våre og andre sanser som vitner om Gud...
*
På den annen side, refleksjoner over hjernens utrolige elektroniske maskineri med dens milliarder av nevroner; kjertlene, blodsirkulasjons- og åndedrettssystemene, det førstnevnte leger seg selv ved å erstatte blodkar og beskytte snittflater med fibrin som koaguleres til et lokk; fordøyelsessystemet med blant annet enzymet ptialin som allerede i munnen begynner å bearbeide maten; sanseorganene og hele serien av paranormale inntrykk gjør at Guds nærvær vil bli forstått, kjent og opplevd.
Tross dette, hvis det er vanskelig å forstå Gud, elsk Ham, gi Ham ditt hjerte og liv. Det var hva Jesus underviste om, i ekte kjærlighet, da Han lærte oss å kalle Gud Vår Far.
I våre urolige dager øker med et markant og skremmende antall de individer som nekter å leve, som nekter å møte utfordringer og vanskeligheter. De flykter fra virkeligheten ved hjelp av narkotika, brennevin og et utsvevende liv, som tar på i den grad at deres fysiske eksistens opphører.
Ved siden av disse selvutslettende ting oppstår tilfellene av psykiske selvmord, der ofrene vikler seg inn i et nett av depresjon, psykoser, schizofreni og ulike tilstander av sviktende mental likevekt, uten moralsk mot til å konfrontere de problemer og vanskeligheter som utgjør en del av livet.
Selvmordet er den feige veien for den som velger å flykte fra alt. Man våkner i en hard virkelighet uten fluktmuligheter. Livet tar ikke slutt når den kroppslige eksistens opphører, og det biologiske fenomenet uttrykker ikke menneskenes virkelige vesen.
Som en følge av dette har den reinkarnerte selvmorder en iboende trang til å gjenta feilsteget, og utsettes derfor for en stadig fristelse til å gjenta denne handlingen når det oppstår motgang av noe slag.
Bevisstheten om ansvar og sikkerhet er ikke noe man får automatisk, men opparbeides gjennom en stor personlig kraftanstrengelse. Dette oppnås ikke med en gang, men gradvis, dag etter dag, time etter time gjennom små erobringer, inntil man oppnår de store målene. Individet bør velge å være seg selv, slik den danske filosofen og teologen Kierkegaard skrev.
Å velge å være seg selv er resultatet av et omsorgsfullt studium av livet og dets høye mål. Det vitner om en anstrengelse for å leve, for å oppdage at man eksisterer og at ingenting kan ødelegge denne virkeligheten.
Å oppdage seg selv slik man er, og godta seg selv, innebærer å satse på seg selv ved å arbeide for stadig nye erobringer som vil hjelpe en til å utvikles til et tenkende menneske og gjøre det mulig å virkeliggjøre sine fundamentale og viktige lengsler.
*
Det er bekvemt og tragisk å forsøke å gjøre en psykologisk flukt fra livet og aldri noensinne lykkes med det. Mennesket er en del av en harmonisk helhet som utgjør Skapelsen. Dets sviktende harmoni vanskeliggjør den alminnelige orden, den generelle likevekt som man bør anstrenge seg for å ikke bringe i ubalanse.
Egoismen, resultatet av et umodent sinn, gjør menneskene kravstore og utakknemlige, og når deres barnslige begjær møter motstand, blir de opprørt, noe som fører til psykologisk disharmoni og de første tanker på selvmord.
På den andre siden finnes det individer som klenger seg fast til målene som for dem utgjør selve livet: De elsker noen lidenskapelig, de har omsorg for noen, har hengivelse til et arbeid av kunstnerisk art eller ikke, et ideal eller en oppofring, og når oppgaven er oppnådd, orker de ikke lenger å leve, følelsesmessig tar de livet av seg selv og overgir seg ...
Disse personene valgte å ikke være seg selv. Deres engasjement var en erstatning for livet, uten at de hadde fått erfart livets skjønnhet og dets høyere mål. Den som anser seg fri til å velge døden, påtar seg en forpliktelse overfor friheten til å leve.
*
Å velge å være seg selv, å elske seg selv, gir mennesket et stort ansvar for livet, en ny entusiasme for å oppdage alt det vakre som pessimismen skygger for, en frihet med store bevegelsesmuligheter.
Kjærligheten blir mer uttrykksfull, fordi når man elsker seg selv, stråler denne følelsen ut i alle retninger og fyller det indre tomrom med glede og virkeliggjørelse, ved hjelp av selvdisiplin, som blir en effektiv leder for frigjørende tanker og handlinger.
Mennesket oppnår en høy grad av utvikling når det lykkes i å forene følelse og kunnskap og å bruke dem med visdom. I dette stadium er det lettere for mennesket å utvikle paranormale evner, ved å virkeliggjøre sin selvinnsikt og ved å kanalisere sjelelige og mediumistiske energier, som hjelper til å befeste det gode i en selv og i samfunnet.
Dets psykologiske modenhet hjelper mennesket å forstå hele storheten i disse psykiske evner og hjelper det til å overvinne de hindringer som vanligvis oppstår før oppdragelsen.
På denne måten bringer de mediumistiske evner mennesket i kontakt med den åndelige verden, som livet kommer fra og som det skal komme tilbake til når dets materielle livsløp opphører og gjør det mulig for mennesket å forstå virkeligheter som har vært ukjent for det, ved å streife utenom den fysiske kroppens grove vibrasjoner. Utøvelse av de mediumistiske evner krever forsiktighetsregler og bedømmelsesgrunnlag for å oppnå de ønskede resultater, dette er noe en må være oppmerksom på.
*
Mediumiteten er iboende i alle individer i ulik intensitetsgrad. I likhet med de øvrige egenskaper har den ingenting med moralen å gjøre; den kommer til syne hos gode og onde, edle og forbrytere, fattige og rike.
Den kan komme sterkt til uttrykk hos samvittighetsløse personer, og den kan eksistere nesten ubemerket hos hederlige mennesker. Den kan bryte fram hos uvitende personer, mens den kan være vanskelig å oppdage hos de kultiverte. Den er livets arvegods som hjelper mennesket å vokse på sin vei mot dets åndelige mål. Måten personen bruker de mediumistiske evnene på, kommer til å avspeile seg i tilsvarende hendelser i framtiden for selve personen.
*
En riktig dannelse av de mediumistiske evnene begynner med studiet av deres muligheter: årsakene, anvendelsene og målene. Når den mediumistiske bevisstheten er oppnådd, bidrar den systematiske øvelsen, uten hastverk, til å framkalle likevekt og harmoni i dens ytringer.
En god oppførsel, basert på de evangeliske prinsippene, drar til seg de Gode Åndene, som kommer for å samarbeide og hjelpe mediet i det arbeidet personen omfavner. Med det målet å realisere de best mulige resultater for tiltaket.
Det å styre de mediumistiske evnene mot et opphøyet formål er gunstig for å øke sin egen kvalifikasjon, noe som resulterer i en investering for evigheten.
*
Hvis du føler at du har mediumistiske evner, må du betrakte dem med oppriktighet og med likevekt, forbered deg til å anvende dem vel. Framtidens lykksalige mennesket kommer til å være et PSI-individ, et følsomt og selvbevisst verktøy for Åndene; i seg selv klarsynt og ansvarlig for hendelser i sin egen eksistens.
Befri deg fra alle fantasier hva angår de fenomener som du opplever, betrakt dem realistisk og gjør deg i stand til å dra full nytte av dem.
Reflekter i ro og stillhet over disse og beskytt dem mot lettsindighet, grunnløs ekshibisjonisme, tarvelig handel, opphøyelse av egen personlighet eller mot tilfredstillelse av slette lidenskaper.
Vær tålmodig når det gjelder resultatene og vær standhaftig i arbeidet. Alt som blir sådd, kommer opp med tiden. Dannelse av de mediumistiske evner krever tid, erfaring og smidighet av individet, som de øvrige kulturelle, kunstneriske og mentale evner og interesser som utgjør menneskets pryd.
*
Den som eier kultur og godhet og kjenner nærvær av de paranormale fenomener, befinner seg et steg ifra den helhetlige og fullkomne virkeliggjørelsen av seg selv som menneske, på vei til selvopplysning.
 |